Ny universitets- og høyskolelov!

Ny universitets- og høyskolelov!

Del denne posten

//Tekst: Bendik Hagen, Læringsmiljøpolitisk ansvarlig i STA

Aune-utvalget har lagt frem et forslag for en ny Universitets- og høyskolelov (UH-lov).
STA har sett gjennom forslaget, og viser her vår oversikt over de seks viktigste forslagene for studenter.

Ny universitets- og høyskolelov!Bilde: Regjeringen

1. Klima og bærekraft blir viktig for universiteter og høyskoler

Formålsparagrafen endres nå slik at også klima og bærekraft blir en del av UH-sektorens kjerneområder. Utvalget foreslår følgende; «Hovedinnholdet er at universiteter og høyskoler skal frembringe og spre ny kunnskap, bidra til høyt kompetansenivå og dannelse, bygge på og fremme forståelse for grunnleggende humanistiske verdier og bidra til en bærekraftig utvikling». I tillegg ønsker Aune-utvalget å skille mellom akademias samfunnsoppdrag (formål) og oppgaver, og foreslår et nytt punkt om å bidra til livslang læring, i tillegg til etter- og videreutdanning (EVU).

2. Du får nå lovfestet krav om eksamen på ønsket målform

Siden 2009 har det vært lovfestet at […] universiteter og høyskoler har et ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk. Språkrådets direktør Åse Wetås skrev i aftenposten 25. november 2019, at tre av fire studenter velger eksamen på norsk, og at en tredel av disse hadde mange engelske faguttrykk i sine besvarelser. Dette viser at loven ikke har hatt markant innvirkning på norsk fagspråk. Med innspill fra Noregs mållag og språkrådet, foreslår Auneutvalget derfor å skjerpe dagens lovtekst. Ett av forslagene er å lovfeste studentenes krav til å få eksamen på den målformen de selv ønsker.

3. Bestemmelsen om særskilt vurdering faller bort

Dersom du har et annet morsmål, funksjonsnedsettelse eller har vært syk, blir det nå enda vanskeligere å komme inn på ønsket studium.

For søkere med generell studiekompetanse, og tilrettelegging i grunn- og videregående skole, blir det vanskeligere å komme inn på drømmestudiet. Utvalget mener at God tilrettelegging i grunnskoleopplæring og videregående opplæring tilsier at behovet for særskilt vurdering […] ikke burde være til stede. Dagens lovverk er klar på at man må kunne vise til kunnskap på samme nivå som ordinære søkere, og at karakterene ikke gir riktig bilde av kvalifikasjonene til søkeren. I 2018 fikk kun 23 av 1807 søkere innvilget særskilt vurdering.

4. Et eget kapittel om læringsmiljø – Hurra!

Aune-utvalget foreslår at læringsmiljø skal innlemmes i et eget kapittel i UH-loven, med en rekke positive forslag.

Læringsmiljøbegrepet utvides fra det fysiske, til også å angå:

  • psykososialt,
  • organisatorisk,
  • digitalt og
  • pedagogisk læringsmiljø.

Kravet om tilrettelegging skal nå også gjelde midlertidig utfordringer, og dersom en student varsler om kritikkverdige forhold, blir det nå forbudt å gjengjelde mot studenten. I tillegg blir studentombudets mandat lovfestet. Det samme blir dog ikke mentorordningen – Utvalget mener nemlig at en slik ordning ofte vil overlappe med eksisterende fadderordninger. Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) anbefaler utvalget å vente noen år, så man har treffsikre data på om mentorordninger har en effekt på studiepoengproduksjon og gjennomføring.

5. Krav om to sensorer, men blind sensur fjernes

Aune-utvalget foreslår to sensorer, hvorav minst én ekstern, ved alle graderte eksamener. Dette er en styrkelse av studentenes rettssikkerhet. Filming av muntlig og utøvende eksamen er sett på, men utvalget mener at to sensorer er lang billigere, og fri for negative personvern- og arbeidsrettslige konsekvenser. Dersom du velger å klage på eksamen, ønsker utvalget at ny sensor skal ha tilgang på tidligere vurderingsgrunnlag, altså at praksisen med «blind» sensur bortfaller. STA frykter da at vurderingen ikke får et nøytralt grunnlag.

6. Et flertall ønsker ekstern styreleder

En debatt som har fått stor mediedekning, blant annet i dagsnytt atten 14.02, er hvorvidt universitetsstyrene skal ledes av rektor eller en ekstern aktør. Et flertall i utvalget mener at mens rektor har et faglig og administrativt ansvar for kollegiet, vil en ekstern styreleder gjøre det lettere å komme med innspill, spesielt knyttet til saker om inhabilitet og konflikter. Mindretallet mener at alle modeller har svakheter, og at rektor som styreleder best ivaretar samfunnsoppdraget.

Mer informasjon

Vil du lese mer, kan du laste ned forslaget her.

Har du innspill, finner du informasjon om dette her.

Scroll to top