Studentmentor på dagsorden

//Tekst: Benedicte Nordlie, leder i STA

«Rektor Sunniva Whittaker flankert av Line Ostad (til venstre) og Fatemeh Vaezi, som er rektors nye studentmentorer.» (Foto: Magnus Nødland Skogedal, UiA)

Den siste tiden har det vært debatt om rektor Sunniva Whittakers initiativ til studentmentorer.
Dette er en viktig debatt om initiativet rulles videre ut i resten av sektoren. Nysgjerrig? Les videre.

Studentmentorer ønskes velkommen, eller?

Sunniva stilte til valg på å ansette studentmentorer under sitt virke som rektor, og hun klarte tidlig å oppfylle denne valgkampsaken. Den 17.september kunne vi lese at Sunniva hadde ansatt to studentmentorer.

Etter oppslaget tok det ikke lang tid før student-Norge så både positive og negative sider med dette initiativet. Onsdag 25. september kunne vi lese artikkelen «Agder-rektor Whittaker undergraver demokratiet». Denne artikkelen ble sendt inn av tre studentledere i Norge, som blant annet tok for seg at initiativet om studentmentorer kunne undergrave STAs legitimitet som studentenes stemme på UiA.

Selv om det for noen er et utelukkende positiv initiativ mener jeg at artikkelen reiser noen viktige prinsipielle spørsmål, både knyttet til hvordan ordningen skal organiseres og hvilken rolle studentmentorer skal ha. Særlig viktig er disse spørsmålene om ordningen om studentmentor tas i bruk i større deler av sektoren, hvor samarbeidet kanskje ikke er lite tett som i Agder.

Sunniva var selv rask med et motsvar, og allerede 26.september ble artikkelen «Jeg vil styrke studentdemokratiet» publisert. I motsvaret skisserer Sunniva på en oversiktlig måte hva studentmentorene skal være, og ikke er – nemlig at de ikke er en erstatter for STA som studentdemokrati.

Hva er så veien videre?

Selv har STA vært positive til en ordning om studentmentor, og det er vi enda. Det vil være i alle sin interesse at man samarbeidet bedre om viktig tematikk som jobbes med, og knytter flere ressurser til arbeidet. Studentmentorer mener jeg også bidrar til at rektoratet omgir seg med enda flere unge stemmer, dog på en annen måte da de er ansatt av Sunniva. Studentmentorene jobber etter rektors ønske og behov, ikke nødvendigvis studentenes, slik som STA.

Når de endelige beslutningene tas er det enda STA, og ikke studentmentorene, som skal sitte rundt beslutningsbordet. Likevel mener jeg også at viktige spørsmål er stilt, i lys av debatten som er startet. Selv om vi i Agder har hatt tett dialog om initiativet er ikke dette en selvfølge på andre institusjoner. Artikkelen fra mine kollegaer som studentleder belyser en situasjon som kan oppstå i verste konsekvens om ordningen ikke samarbeides om, og om man ikke er oppmerksom på fallgruvene initiativet kan føre med seg. Selv tenker jeg at vi må unngå en situasjon hvor rektor og dens ledergruppe forstår hva studentmentorene er, men ikke de øvrige ansatte på institusjonen. Jeg mener derfor det er viktig at også rektor tydelig signaliserer til institusjonen hva studentmentorene er – og ikke er, slik at det enda er STA som består som studentene øverste stemme og studentdemokrati, på alle nivå ved institusjonen.

Heldigvis, selv om ordningen er ny og må samarbeides tett om; Jeg er ikke bekymret for samarbeidet mellom STA, rektoratet og studentmentorene. Jeg tror derimot at samarbeidet kan bli forsterket, gi enda bedre beslutningsgrunnlag for veien videre og med dette; gi oss alle enda flere og bedre gjennomslag.