Savnet-melding: Ytringsmot

Savnet-melding: Ytringsmot

Nin Ingelin Festvåg er studentparlamentsmedlem fra Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, og er en svært engasjert student på UiA. Hun har sendt inn et innlegg om ytringsmot til STA, ment for alle UiAs studenter, som vi gjerne vil dele med dere.

Jeg sender herved ut en savnet-melding.

Hvor blir det av studentene som prater om urettferdighet? Som kjemper for like rettigheter på tross av religion, nasjonalitet og partipolitisk standpunkt?

Jeg vet det er mange av oss, mange flotte mennesker som jeg har hatt æren av å bli kjent med de siste tre årene på Universitetet i Agder. Det å jobbe sammen med dere mot et felles mål har gitt meg mer glede, styrke og energi enn utallige treningstimer.

Denne kronikken er ikke rettet mot dere.

Men dere andre; Mesteparten av studentmassen.

Her på Sørlandet så er vi så forsiktige og taktfulle. For gud forby at noe blir oppfattet som kritikk.

Hør her; Personkritikk og sakskritikk er to forskjellige ting. La oss prøve å unngå den første og fra nå av utøve den andre.

La oss også prøve å unngå at alt blir tatt så personlig, for selv om man står på ulike sider av den politiske skalaen, så kan man fortsatt være venner.

Det virker som vi lever i et stadig større polarisert samfunn, i et samfunn hvor mennesker står på hver sin side av barrikaden.

Det er NÅ vi trenger dere studenter. Hele studentmassen må tørre å gå inn i ukomfortable debatter, tørre å ta ordet når man er uenige. Be brave. Speak your mind. Take your place. Vær så snill!

NRK har et program som heter «Hele Norge snakker». Det håper jeg alle ser. Dette mener jeg burde kunne gjøres om til et obligatorisk seminar på alle høyere utdanningsinstitusjoner, i alle verdens land. Da tror jeg vi hadde lært mye; fått litt større forståelse og mindre frykt.

Jeg mener vi må tørre å stå for det vi mener! Vi diskuterer og klager ofte på meninger og saker som kommer opp. Men jeg føler det er sjeldent vi faktisk står inne for dette. Det er en ting å klage til venner, men det er noe helt annet å ta ordet i en forsamling der det diskuteres noe man er uenig i Jeg har lenge sagt at de som verken stemmer eller kjemper for sin sak, ikke har noe rett å klage.

Blir det mer bompenger? Dårligere lønn til sykepleierne? For mye ansvar som lærer? Lite stipend? Hva har DU gjort for å bekjempe dette?

Arnulf Øverland sa det best i sitt dikt om andre verdenskrig:

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer dig selv!

Vet du hvem jeg respekterer mest? Det er de som på tross av at de ikke føler de kan nok, de som ikke føler seg smarte nok eller artikulert nok, likevel tør å stå opp for det de mener.

Det er de som med skjelvende stemme og hakkete ord reiser seg opp og sier at nok er nok.

For nå mener jeg nok er nok. Nok av hat, nok av dumskap og blindhet, nok av grådighet og latskap. Nok av ytringsfeighet. La oss nå gå inn for et større ytringsmot!

Jeg tør. Tør du?

Skrevet av
Nin Ingelin Festvåg
Medlem av Studentparlamentet og bærekrafts- og miljøpolitisk utvalg

Scroll to top