Etter at SHoT-undersøkelsen 2018 ble sluppet (les her) fikk vi alle bakoversveis over tilstanden til studenters psykiske helse.
Det er flere som har fått mer alvorlige symptomplager
For de som har lest undersøkelsen kan vi være enige om at de fleste studenter i høyere utdanning jevnt over har det fint og trives på sitt studiested. Dette er gode tall å ta med seg videre og bruke til å finne ut hvilke virkemidler som må på plass for at absolutt alle studenter skal trives både fysisk og psykisk. Det undersøkelsen også viste var dessverre at andelen studenter som sliter med sin psykiske helse har økt, og flere har fått alvorlige symptomplager. Dette viser at selv om de fleste jevnt over trives har vi grupper i studentmassen som sliter, og disse må vi ikke glemme.
Hvem har ansvaret?
Når vi arbeider med å forbedre studenters psykiske helse opplever vi en utfordring med ansvarsfordeling og ansvarsavklaring, for hvem har egentlig ansvaret for studenters psykiske helse? Vi vet at Studentsamskipnadene tar et stort ansvar, men de alene kan ikke kurere problemet når utfordringene er for komplekse og det er for mange som trenger hjelp. Vi vet at institusjonene ser på sitt ansvar for studenters psykiske helse, men at de i enkelte tilfeller lener ser litt for enkelt mot Samskipnadens tilbud. Studenter kan også ta i bruk offentlige tjenester, og kommunale/fylkeskommunale tilbud. Utfordringen her ligger i at fokuset til både den direkte hjelpen og forebyggingen av dårlig psykisk helse ligger mot grunnskolen og videregående. Studentene endret ofte opp mellom to stoler; ikke er vi unge og ikke er vi voksne, og vi må derfor klare oss selv.
Det er ikke til å legge skjul på at studenthelsen skiller seg ut fra helsen til befolkningen for øvrig. Det er en gruppe mennesker som er i store omveltninger, og som prøver å finne sin vei til hvordan livet skal leves. Dessverre er det slik at ikke følges studenter opp slik som når man var elev, og ikke har studenter en arbeidsgiver, slik som i arbeidslivet, som plikter å legge til rette for en god oppfølgning. Derfor er det så viktig at man sammen gir gode forutsetninger for hjelp til bedre psykisk helse så fort symptomene synliggjør seg, fordi venter man for lenge på hjelp vil problemet forverre seg og studenter dropper kanskje ut av høyere utdanning.
Vi vet at det er ulike aktører inni bildet, som på ulike områder tar ulikt ansvar for studentenes behov. Likevel savner vi en samlende stemme som i større grad tar ansvaret for at aktørene prater mer sammen og samler sine ressurser for å bedre studenters psykiske helse. Problemene vi står overfor er dessverre for komplekse og omfattende til at man kan løse dem alene. Utfordringen er videre; hvem skal denne stemmen være og hvordan skal aktørene møtes slik at de i større grad tar et samlende ansvar også for studentene.
Studentkonferansen 2019
Studentrepresentantene vil ta grep om denne problematikken. Derfor avholder Studentrådet i Universitets- og høyskolenettverket på Vestlandet en studentkonferanse 7-8. Februar med tematikken ”Hvem som ansvaret for din psykiske helse”. Konferansen vil samle studenter fra ulike deler av Vestlandet og sammen med andre aktører vil vi diskutere hvem som egentlig skal ta ansvaret.
Benedicte Nordlie, leder.
Norsk bokmål 
English (UK)