Jeg vil ha en firebent venn på UiA!

Jeg vil ha en firebent venn på UiA!

Eksamensperioden er kanskje den mest stressende tiden studenter opplever i løpet av et år. Det er en tid hvor «sleep-eat-read-repeat» er hverdagen vår. Universitetet og Studentsamskipnaden i Agder prøver flere triks for å unngå at studenter bukker under av stresset. I år er det gjennomført flere kurs om både stressmestring og hvordan man holder eksamensnervene i sjakk. Studenter har nytt godt av både utvidede åpningstider og billigere eksamensmiddag, hvor også gode tips for å overleve eksamensperioden har rullet over skjermene.

Alle gjør hva de kan for å lette på presset studentene opplever i denne tida, for det er ikke å putte under en stol at studenter ofte legger et utrolig stort press på seg selv for å prestere. Vi i STA vet en metode som enda ikke er innført på UiA, og som innebærer en firebeint venn. Om man gjør et lite google-søk kan man se at flere universitet og høyskoler har gitt eller gir sine studenter tilgang på en terapihund, for å roe eksamensnervene. Derfor kommer jeg med dette hjertesukket i desember måned, hadde det ikke vært et fint prosjekt på UiA?

Vi har trua på terapihund 
Allerede i 2015 skrev Khronoom at studenter i Bergen, Trondheim og Ås fikk besøk av en terapihund. NRK har også omtalt denne saken.Lista er enda lengre, og viser at flere har trua på at terapihunder kan være  balsam for sjela til stressede studenter i eksamensperioden.

Studentparlamentet har vært innom diskusjonene knyttet til terapihund, hvor dette er en sak som engasjerer. Vi vet at det også må løses spørsmål knyttet til hvordan man skal skåne de som er allergisk eller redd for hunder. Om man får alt det administrative på plass hadde det vært interessant å teste ut en ordning med terapihund, for studenter som ønsker et lite hundebesøk. Tenk hvor deilig det hadde vært å kunne bytte ut pensum som til tider virker uoverkommelig med litt hundekos! Da får studenter mulighet til 30 minutt uforbeholden kjærlighet, hvor man kan få en firebeinte beundrer bare man er god til å leke og klappe.

Jeg tenker at tiden med terapihund er 30 minutter hvor man ikke trenger å kjempe mot nerver og stress, men kan finne roen med en liten firebeint venn. Kanskje et slikt avbrudd i hverdagen av og til kan være nok for å finne motivasjon til å lese videre?

Benedicte Nordlie, Leder.

Scroll to top