Gærne studenter

Gærne studenter

 

Studenter i Frankrike er, etter norsk standard, gærne. Jeg syntes vi burde la oss smitte. Slik blir du smittet: dra på utveksling, kultiver deg og lær deg å by på deg selv.

Jeg dro av tilfeldigheter på utveskling/bachelorskriving til Lille, i Frankrike. Dette stedet anbefaler jeg virkelig å oppleve, men det gjennom studentmiljøene.Fransk-folk er generelt noen hakk mer lidenskapelige enn den gjennomsnittlige norrbagge (som farsjan ville sagt). Det sitter nok noe igjen etter den franske revolusjonen.

Jeg har aldri sett så mange demonstrasjoner i ett land før. Her skal alle demonstrere på ALT; FOR MILJØET, MOT FRAKT AV DYR, FOR SOLIDARITET, osv. Den mest merkverdige og største gruppen heter Gilles de Jaune(de gule vestene). De gnistet til i en motreaksjon til høynede drivstoffpriser, men bunner i et større nettverk av urettferdig politikk. En meget fasinerende ting er at man nå ser alle protestene med ulike budskap slå seg sammen og protestere mot alt, samtidig, sammen, hver lørdag. Man kan sammenligne det med å gå i kirken på søndager for 100 år siden, nå er det vanlig å delta i protest på lørdager.

Slikt samfunnsengasjement savner jeg i Norge og mest relevant er engasjementet blant studentene. Hvor er de gærne studentene?
Hjemme i Norge er vi litt mer forsiktige med å gi bort vår dyrebare tid som vi bruker så ”utrolig” effektivt på å forbedre våre egne liv. ”Du må ta vare på deg selv” som bestemor sier. Man blir sett på som litt gæren om man tørr å tråkke på normer og regler. Noen vil kanskje skylde på at janteloven undergraver engasjement, men det kan bli en annen diskusjon. Uansett så er det rom for at vi gir litt mer blanke F og hopper ut i det offentlige med følelser og engasjement, for det vil spre seg, og gjør fler det senkes terskelen dramatisk. På UiA har vi en gjeng gærne studenter som har forstått dette, de heter Blæsen og lager mye liv og røre med sine blåseinstrumenter på offentlige arrangement eller i kantinen på UiA. I Frankrike settes denne typen galne folk med ”uorganisert støy” pris på, fordi det er ment til å spre glede og gjøre så vi gir litt mer F. Det virker der som en nødvendighet, det er til for å skape liv på fest, hovedarrangement på events, eller se for deg en solfylt dag mitt på torget hvor alle sitter og koser seg med en rolig pils, så kommer, disse jævla bråkebøttene – Norge, i Frankrike så begynner alle å smile, le, synge med og hoje. Det funker som en kollektiv icebreaker.

Studenter i Frankrike er, etter norsk standard, gærne. Dette engasjementet er også inne på Universitetene. I starten av semesteret blokkerte en haug av studenter inngangen til skolen i protest mot klimaendringene, og en lærer oppfordret oss, on the low, til å delta. Alle tar del i en studentaktiviter for alle ser både fordelen og ansvaret i å skape felleskap og ta vare på hverandre. Det kan være alt; matposer med økologisk lokalmat, plakatverksted til protester i kantinen, musikk-jamming, politiske diskusjoner, sport, solidaritetsløp osv. Man ser engasjementet hele tiden i kantinene og på sosiale medier, med tilbud, events, mat ect. En klassisk start på et face-innlegg til hele skolen er, ”HEY SEXY PEOPLE !”. Korte frister og spontanitet er også en vane som gjør at alle lettere hiver seg rundt. De er også eksepsjonelt gode på å inkludere de internasjonale studentene, fordi de tørr å ta tak i mer enn det som bare angår dem selv, noe jeg tror kommer av en god sirkel av fellesskapsfølelse.

La oss gi faen, hoppe ut i det og ikke minst vær glad for at folk gjør det. Kall det engasjement, frivillighet eller felleskap, whatever floats your boat, det er nødvendig og vi trenger det for det er jævlig herlig å ta del i det!

Skrevet av Victor Larsson,
Medlem av bærekrafts- og miljøpolitisk utvalg,
Studentorganisasjonen i Agder
Scroll to top